Energi og sånt.....

Over tid har jeg gått og funderte litt på dette med energier.

Om positive og negative energier

Om å ta vare på egne energier

Om å bli tappet for energi, osv.

Tenkte at jeg skulle sette meg ned ved tastaturet og se hva som kom ut av det.

Så leste jeg forleden dag et innlegg på Geir Hagbers blogg LeveBevisst - som jeg med glede følger - og tenkte: Søren og. Nå er det allerede skrevet. Og la det bort.

Men når jeg nå har fått tenkt meg om - og temaet stadig ikke er borte fra mitt hode - så er det jo slik at alle synger med den stemmen de har, så hvorfor unnlate å skrive om noe fordi andre allerede har gjort det? Da blir det lite spennende der ute.....

Så her kommer det - egentlig helt i tråd med nevnte herr Hagbergs betraktninger.

Jeg har ikke tenkt til å begi meg utpå en definisjon av hva energi er. Det krever at jeg må ty til det mentale. Dessuten er det ikke det dette handler om.

Negative energ. Finnes det? Hva med positiv energi? Og hvis disse finnes, vil det isåfall si at de er to separate? Eller? Dessuten; finnes energi kun i en avgrenset mengde? Mange snakker også om høye og lave, samt lette og tunge energier.

Om dette tenker jeg at energi bare ER. Enkelt og greit Ja, jeg vet energi kan måles i svigninger, men dette handler ikke om det.

Men hvis det er sant da, at energi bare ER og at den finnes i ubegrensede mengder, hvordan kan det da ha seg at den kan oppleves som det ene eller det andre? Det er fort gjort å betrakte alt med dualistiske øyne - det er vi programmert til i generasjoner; Opp-ned, høy-lav, positiv-negativ, riktig-galt, lys-mørk, tung-lett, god-ond, osv., osv.

La du merke til at jeg skrev "programmert til"? Tenk om vår oppfatning av ting, hendelser, mennnesker, situasjoner osv., faktisk baserer seg på noe vi bare "har med oss", og som vi uten å tenke over fortsetter å leve etter. Som farger vår opplevelse.

Du går inn i et rom og kjenner at det er en negativ energi forbundet med det. Før du gikk dit inn var det energi der. Punktum. Men noe i din opplevelse gjorde at energien endret karakter til negativ på grunn av det. Jeg kan nemlig gå inn i det samme rommet og kanskje påstå at nei, det var hverken det ene eller det andre. Bare et rom. Eller jeg synes kanskje det var et godt rom å være i - altså en positiv opplevelse.

En opplevelse av positiv energi vil vel antagelig aldri bli stilt spørsmålstegn ved. Hvorfor skulle vi gjøre det? Hvorfor skulle vi eventuelt ønske å endre en slik opplevelse?

En opplevelse av negativ energi derimot, kan vi med fordel stoppe opp ved. Kanskje spørre seg selv (ikke ditt intellekt) om hva det er i dette som gjør at opplevelsen er negativ. Ikke at vi skal analysere alle slike ting i dybden. Tvert imot er det hele svært enkelt i min verden - selvom det kan kreve litt trening til å begynne med;

Bevisst oppmerksomhet på opplevelsen, og det første spørsmålet til en selv kan med fordel være: ER DETTE MITT? Det skjer nemlig forbausende ofte at svaret er "nei".

Om svaret er ja eller nei handler også om bevisst oppmerksomhet. På følelsene, kroppen - helt ned på celleplan (be intellektet om å holde munn hvis det kom noe derfra nå). Øv på det spørsmålet hver gang det er naturlig å stille det. Og kjenn godt etter. Så lærer du forskjellen på et ja og et nei fra kroppen. Det finnes nemlig ikke ETT fastisvar.

Hva gjør du da, hvis svare er "nei"? Det er det som er så deilig. Du bare slipper det. Rett og slett. Hvis det ikke er ditt, hvorfor skal du da begynne å grave i det. Slipp det, pust og gå videre. Da har du automatisk endret fokus og opplevelsen kan bli en annen.

Og hvis svaret er "ja"? Da ville jeg sagt til meg selv: "hmmm... interessant. Det finner jeg nok ut av". Og sluppet det også. I full tillit til at jeg vil få en slags løsning eller et svar på det. Bevisst eller ubevisst. Men jeg MÅ slippe det først. Da får energiene slippe fri og først da kan det komme noe tilbake som kan være til nytte for deg. Og hvis intellektet ditt stadig prøver seg her, så stopp det. Det bare ødelegger.

Dette må kjennes, leves og oppleves. Det kan ikke forstås mentalt.

OG: Dette er MIN sannhet. Jeg sier ikke at det ER slik. Bare at det er slik for MEG.
Avslutter nå. Er plutselig tilbake. Kjenner jeg må skrive noe om bli tappet for energier og høyne energier og slikt også. Og VALG. Et kjeeempestort tema.
Livet er egentlig så innmari enkelt dere. Nyt det. Og gi intellektet lange pauser. Ofte.