Energi og sånt.... igjen

Da er jeg plutselig tilbake da ; ) Slik jeg lovet.

Det er jo et svært - nesten uttømmelig - tema dette med energier. Og stadig vil jeg understreke at det jeg skriver ikke er Sannheten. Det er betraktninger fra mitt ståsted og således min sannhet i øyeblikket. Du kjenner om dette også kan være din oppfatning av temaet.

Tenkte jeg skulle ta opp tråden fra forrige blogginnlegg og fundere litt over dette med å bli tappet for energi.

Er det egentlig mulig? Å bli tappet for energi? Hvis energi bare ER og finnes i uendelige mengder, så vil svaret bli "nei". Synes jeg.

Hvordan kan det da ha seg at vi fra tid til annen føler det akkurat slik; som om vi blir tappet for energi?

Her kommer mine tanker om dette, og hvis dere gjerne vil kommentere - eller til og med diskutere - så gjør endelig det!

Jeg vil påstå at det ikke er mulig å bli tappet for energi. Med mindre vi velger det selv. Bevisst eller ubevisst. Heldigvis vil vi raskt kunne justere det da, hvis vi oppdager at vi "lekker" energi og kommer litt i minus. Dersom vi er oppmerksomt tilstede i eget liv. Så da er det kanskje det som mangler nå vi føler oss tappet? Bevisst tilstedeværelse? Eller kanskje for mye rusk i bagasjen?

De fleste av oss har hørt om "energityver". Det skal altså være mennesker som stjeler vår energi. Mulig det. Det finnes mange eksempler på mennesker som nærer seg på andre menneskers energi. Interessant i seg selv, men medfører det at du har mindre energi tilgjengelig? Tror ikke det....

For ved bevisst å være tilstede i eget liv - gjerne øyeblikk for øyeblikk - vil du raskt kunne justere det. Helt uten vurdering eller fordømmelse av personen som tilsynelatende stjal av din energi. Det vil til alle tider være energi der nok til alle, tror du ikke det?

Jeg har en god og interessant øvelse på dette, som jeg kommer til å bruke tidvis på Access Bars-kursene som kommer litt lenger utpå våren. Hvorfor deler jeg den ikke her? Fordi jeg mener øvelsen blir mer utbytterik når mennesker er samlet og kan snakke litt sammen om opplevelsene (må pirre nysgjerrigheten din litt.....)

I mellomtiden kan du simpelthen puste dypt noen ganger og bevisst VELGE å fylle deg opp med energi hvis du oppdager at du er "på nedtur". Se for deg hva som helst som kan hjelpe deg med det. Enkelt som sagt, men hvis du ikke er vant til å forholde deg til energier, så er det bare å øve. Og øve litt til. Nok en gang ber du intellektet holde munn hvis det prøver seg. Just do it! Ikke forsøk å forstå det.

Hvis det jeg skriver her er tilfellet, skulle ikke det bety at vi etterhvert ikke behøver beskytte oss mot negative energier? Som i min verden ikke finnes forøvrig (se forrige blogginnlegg).

Skal det være nødvendig å beskytte seg mot energier? At vi setter merkelapper på dem er jo bare menneskeskapt. En illusjon egentlig. Kan det være slik, at hvis vi føler det er nødvendig å beskytte oss mot mennesker eller steder som gjør at vi føler oss tappet for energi, eller fyllt med frykt, så er det oss selv vi må se på?

Så ærlig tror jeg vi skal være, at vi svarer ja. Når vi etterhvert har ryddet opp i "eget hus" i betydningen kvittet oss med alt i livene våre som ikke tjener oss, sluppet alle illusjoner og kommet til kjernen av oss selv - kommet inn til vårt autentiske jeg - så er det ingenting som kan forstyrre balansen i oss selv.

Da står vi stødig i vår egen kraft og har tillit nok til at hva som helst kan komme - til og med energier som prøver å invadere oss - uten at det får oss ut av balanse.

Den reisen begynner med et VALG. Og ett til. Og ett til. Og ..... Og bevisst tilstedeværelse i alle øyeblikkene.

Energier ER. Hverken mer eller mindre. Energier elsker å lekes med. Så VELG og LEK og LE.

Mye. Smak litt på følgende sitat:

"All of life comes to me with EASE and JOY and GLORY" (Access Consciousness)

Kan du si det og etterhvert (eller med en gang) kjenne at du mener det? Tror på det? Ikke i hodet, men i hjertet?

Håper det. For det er slik livet er ment å være.

Negativ/positiv? Lys/mørk? Riktig/galt? Lett/tung? Glem det. Send intellektet på gangen og fokuser på å VÆRE. Hele deg.

Plutselig tilbake igjen jeg. Kanskje med noe helt annet. Hvem vet? I mellomtiden er jeg litt spent på om det blir kommentarer eller en liten diskusjon rundt dette.....