Dikt

Fikk lyst til å dele dette med dere:

NÅ

Nå er du. Her og nå
Det er nå du sitter i cockpiten
og har ansvaret for at jorda når fram
til neste generasjon
Det er nå du kan slå i bordet
og si hva du mener. Det er nå
du kan lese gressets lette kursiv i vinden,
trærnes eldgamle stavelser og dyreblikkets
mening om justismord.

Ja, det er her og nå. Det er nå
minstejenta puster godnattkysset
på kinnet ditt. Det er nå
du står på fyrdørken og kan skufle
venners ord, morgenlys og nytraktet kaffe
innunder kjelene
så det damper og går.

Vent ikke på drømmen om i morgen, kamerat.
Sleng lassoen din rundt hornene på den,
hal inn
og hiv den overende
Det er nå du har sjansen. Her og nå.
Bare her og nå

Kolbein Falkeid

Åpne sanser

Jeg skulle nesten ønske dere var her nå. For meg er dette paradis. Dette også. Det er vel egentlig ingenting som slår stillheten. Skjønt stillhet?

Jeg sitter ute og skriver og hvis jeg lytter kan jeg HØRE. Lett vind i tretoppene. Fantastisk fuglesang. En humle eller to.

Hvis jeg fokuserer kan jeg SE de samme humlene. Se et vell av ulike grønnfarger rundt meg. Hunden som ligger avslappet i solen. Kattunger i lek. Nydelig, høy, klar, blå himmel. En flue som spaserer over bordet. Strå som vaier i vinden.

Skifter jeg fokus kan jeg LUKTE. Grønnfarger. Ulike blomsterdufter - aller mest fra duftkaprifoliumen. Kaffe. Som jeg også kan SMAKE. Ikke bare drikker, men virkelig smaker.

Til slutt - og aller viktigst kanskje - kan jeg kjenne hvordan jeg har det. Hva FØLER jeg? Akkurat her og nå. Hvis jeg puster dypt og jevnt i magen og virkelig kjenner etter. Hvordan har jeg det fysisk? Er det noen spenninger eller "vondter" i kroppen? Og følelsesmessig?

Dette er meditasjon folkens. Bruk den også når du f.eks. er ute og går tur. Eller i en hvilken som helst sammenheng. Når du venter på bussen, haster rundt i byen (fullt mulig, og vil sette ned tempoet litt kanskje), når du støvsuger, vasker opp, steller deg på badet......

Hva krever det? Fokus. Oppmerksomhet. Har du ikke tålmodighet sier du? Har du for mye tanker i hodet?

PUST! Er pusten din kort, overfladisk? Puster du bare med brystkassen? Flytt pusten ned i magen. Ikke strev med det. Tenk på et lite spebarn og hvordan det helt naturlig og enkelt lar pusten flyte. DER skal du være. For da kan du ikke samtidig være i hodet ditt.

Denne lille "øvelsen" med å ha fokus på en sans av gangen og PUSTE skulle vi gjøre jevnlig. Det er svært god mentalhygiene. Gir klarhet, ro, overblikk og en ny tilstedeværelse i alt annet vi befatter oss med.

Prøv det. Det behøver ikke ta mange minuttene. Av og til bare sekunder når vi er godt trent i tilstedeværelse og oppmerksomhet.

Hva er så resultatet av min "sansing" nå? Som beskrevet over: Ro. Balanse. Glede. Over å være her - både hjemme og på denne planeten - akkurat nå. Takknemlighet. For menneskene jeg har i livet mitt. Alle mulighetene livet byr på. En dyp "viten" om at jeg ER det jeg ER.

God fornøyelse på din "sansereise"

***********

Bortsett fra mitt "Hjertesukk", så er dette det første jeg skriver i bloggen min. Fordi det var det som kom ut av fingrene akkurat nå. Du kan forvente litt av hvert. Både hverdagslige, mer eller mindre private innspill, litt "faglig" stoff og spirituelle/åndelige betraktninger. Humor og alvor i skjønn forening.

Jeg ønsker deg en strålende dag. Og vær obs; jeg er plutselig tilbake ; )

Hjertesukk

Begynnelsen er antagelig et godt sted å starte.... sukk..

Og begynnelsen handler altså om at jeg lenge har ønsket meg en blogg. Så, på et øyeblikks innskytelse satte jeg i gang og registrerte meg. Bloggen fikk ikke den adressen jeg ønsket meg, siden alle varianter av "ToBeOne" var opptatt. Så der kom første pausen - før jeg i det hele tatt hadde kommet igang.

Jeg drodlet litt, spurte meg selv og falt ned på "Choice of heart". Fordi alle valg og skapelser i livene våre bør komme fra hjertet. Jeg siterer Aristoteles:

"Hjernen er et organ av mindre betydning. Sjelen sitter i hjertet, som også styrer kroppen"

Så langt; alt vel. Derfra og ut har det vært maaange pauser gitt - phu.... Til jeg fant ut at det ikke fantes noen tilfredsstillende mal der jeg opprettet blogg og at det var litt for omfattende for meg. Da gikk turen hit, og siden har jeg tuklet litt her. Nå TROR jeg kanskje jeg begynner å få LITT oversikt.

Dere får bære over med meg til jeg finner ordentlig ut av dette. Tenkte det skulle være kjempeenkelt (jeg glemte å slippe alle forventninger), men det er jo litt å sette seg inn i for en middelaldrende dame.

Jeg puster og puster, og holder frustrasjonen unna. Og gleder meg til å komme nogenlunde i havn, så skribleriene, funderingene, betraktningene, innsiktene.... om jeg, mitt, mine og livet kan nå frem til dere som gjerne vil lese.

Til da; ta vare på deg selv og øyeblikkene