Å miste alt....

Trodde dere jeg hadde "lagt meg ned"? Nei da. Bare en veeeldig lang pause.

Når vi nå såvidt har begynt på et nytt år, og vi står med de mye omtalte blanke arkene i hånden, så fikk jeg det over meg å skrive dette innlegget. Nytt år følges ofte av funderinger, ettertenksomhet og tanker om både fortid og fremtid (som forhåpentligvis avløses av fokus på NÅtid etterhvert).

Jeg tar det fra "toppen":

Å MISTE ALT? ELLER: Å SLIPPE ALT?

"På veien mot oppstigning skjedde det noe morsomt. Jeg mistet alt!" (bytt gjerne ut "oppstigning" med selvutvikling hvis det fungerer bedre for deg).

Dette er faktisk et vits. Tro det eller ei. Presentert av Kuthumi lal Singh; en av våre oppstegne mestere og en som ville gjort det stort som standup-komiker idag (hvem har sagt at livet skal være så forbasket alvorlig?!?)

Mange har ledd mye av hans historier opp igjennom årene, men ikke så mange av denne vitsen. For hva i all verden er vitsen med spirituell/åndelig oppstigning eller selvutvikling hvis en er nødt til å miste alt på veien? Alt som betyr noe og har betydd noe?

På selvutviklingens og oppstigningens vei er det normalt å føle at vi mister alt som tidligere har definert oss. Jeg kan personlig bekrefte det. Og det virker som det til tider virkelig gjelder ALT. Også menneskene i livet vårt. Vi mister også mange ting vi strengt tatt ikke behøver savne som f.eks. tvil, bekymring, frykt, vanskelige relasjoner, gamle sår . . . .

Faktum er vel egentlig at det skjer hele tiden. At vi mister noe og/eller noen. Men legg merke til overskriften. Og kjenn på forskjellen på å miste alt og å slippe alt.

Vet du hva jeg synes er den STORE forskjellen?

Å miste alt gjør oss egentlig litt til et offer. Som om alt er noe det er helt umulig for oss å påvirke. Mens å slippe alt gjør oss mer til frivillige. Så finnes det selvsagt gråsoner og nyanser, men likevel.....

Mye skal forløses for å drive oss videre, og i tiden vi lever i nå; mer enn noen gang. Jo mer motstand vi gir slike forløsninger, jo tøffere blir det. Bare det å skifte fokus fra å miste alt til å slippe alt vil hjelpe i positiv retning. Da kan vi delta aktivt i egen utvikling.

Alt vi har hatt i livene våre har vært dyrebare og viktige for oss, og har hver på sin måte tjent oss på en eller flere måter. Men etterhvert vil mange av disse gamle tingene, situasjonene, menneskene, historiene kanskje oppleves mer som noe som begrenser oss. Noe å tenke på når vi nå skriver 2011 og et nytt år er begynt.

Noe av hemmeligheten er å våge å stupe ned i eget liv og fullt og helt oppleve det. En metafor jeg husker å ha lest et sted gir et godt bilde;

Hvis du stuper ut i et basseng fullt påkledd, blir det ikke med en gang en utfordring og ganske tungt å svømme eller holde seg flytende? Og hvis du attpå til prøver å klamre deg til en annen person, eller personen klamrer seg til deg?

Prøv å kaste av deg klærne, lag for lag, helt til det bare er deg selv igjen. Slipp taket i den du holder fast i/som holder fast i deg og kjenn hvor lett og fri du blir. Hvor mye enklere det er å flyte og bevege seg, og virkelig oppleve deg selv.

Noen av spørsmålene vi kan stille oss selv når startskuddet for 2011 nå er gått er:

Er vi villig til å SLIPPE..

.. den tvilen som hindrer deg i å være DEG? Den som sier at det er tryggest å ikke synes så godt, tryggest å være liten?

.. de eiendelene du har holdt fast på fordi de på en måte definerer hvem du er, men likevel ikke bringer glede? Kanskje distraherer de deg istedet? Hva med å fokusere på å eie deg selv?

.. forventingene om hvordan alt skulle eller burde være? Og jobbe med simpelthen å VÆRE?

.. å henge deg opp i hva andre synes om deg - uansett hvor mye de betyr for deg? Klar til å la dine egne meninger være de som betyr noe i livet ditt? Klar til å være tro mot DEG?

.. historiene dine? Dramaene i livet ditt? Den du pleide å være? Og heller fokusere på å uttrykke hvem du er her og nå?

.. de menneskene i livet ditt som holder deg tilbake? Selv om du elsker dem og de betyr eller har betydd mye for deg?

Du kan sikkert forlenge listen. Hvis du vil. Jeg bare pirker borti en bitteliten bit av dette. Det er dessuten helt frivillig. Ingen MÅ noe som helst. Og skal du gjøre noe med disse tingene, så gjør du det for deg selv. Ikke haster det heller. Du vet selv når tiden er inne, og da er det perfekt. For deg.

Hva sier hjertet ditt om dette?

Å miste alt, eller å slippe alt, på veien til utvikling/oppstigning skaper tomrom i oss av og til, men det betyr i bunn og grunn å tømme sekken for alt som ikke tjener deg lenger - som holder deg tilbake. Forhåpentligvis trenger vi ikke sekken i det hele tatt når vi går videre.

For når vi har sluppet alt dette, så finner det vi virkelig trenger og ønsker veien til oss. Vi er jo så mye lettere å finne da!

Skulle du oppdage at du befinner deg i et av de nevnte tomrommene, så er mitt beste tips:

VÆR i det. Og PUST. Ikke slåss med det. Ikke prøv å definere det, forandre det eller få det til å forsvinne. Gjenkjenn det, aksepter det og slipp det.

Ses snart igjen. Til svære temaer og ikke fullt så svære temaer. Til jordnære og konkrete, og til de litt mer "luftige". Kan ikke velge kun det ene; vi er jo alt. Og enda mye mer.

Godt nytt år!